Under er teksten som tilh\u00f8rer utstillingen. Ved \u00e5 lese teksten, s\u00e5 vil man f\u00e5 samme innsikt i utstillingen som hvis man ser plakatene med bilder og tekst beskrivelser.<\/p>\n\n\n\n
Velkommen til en reise i historien.<\/p>\n\n\n\n
Velkommen til virkeligheten bak en ideologi om et samfunn uten funksjonshemmede. Hadamar sykehus var en av flere anstalter der funksjonshemmede m\u00f8tte sitt holocaust. I 1941 ble 10.070 barn og voksne med funksjonsnedsettelser drept av helsepersonell ved Hadamar. Mer enn 200.000 funksjonshemmede ble i \u00e5rene 1939-1945 myrdet fordi Det tredje riket mente de ikke hadde livets rett. I tillegg ble minst 375.000 mennesker tvangssterilisert for \u00e5 forhindre at det skulle bli flere av oss.<\/p>\n\n\n\n
De fleste har h\u00f8rt om Auschwitz, men ikke om Hadamar og Grafeneck, anstalter der funksjonshemmede m\u00f8tte sitt holocaust. Etter krigen har verden fortiet at nazistenes gasskamre og andre massedrapsmetoder f\u00f8rst ble pr\u00f8vd ut og brukt p\u00e5 funksjonshemmede, f\u00f8r j\u00f8der, homofile, sig\u00f8ynere og andre ble ofre for det samme vannvidd. Verden har glemt at naziregimet s\u00e5 p\u00e5 funksjonshemmede som en \u00f8konomisk belastning, og som en trussel for det ariske arvematerialet. At vi ble sett p\u00e5 som mindreverdige «Untermenschen».<\/p>\n\n\n\n
Innledningsvis fors\u00f8kte nazistene \u00e5 skjulte denne bestialiteten bak p\u00e5st\u00e5tt «barmhjertighet med de syke og lidende». Eutanasi betyr direkte oversatt «Den vakre d\u00f8d». Det var dessuten ofte utdannet helsepersonell som sto for drapene. Leger og sykepleiere, som bygger sin utdanning og yrkesut\u00f8velse p\u00e5 idealene om \u00e5 behandle, lindre og helbrede sykdom, var i Hitlers regime aktive deltakere i fors\u00f8ket p\u00e5 \u00e5 utrydde funksjonshemmede.<\/p>\n\n\n\n
Utstillingen du n\u00e5 skal se, er et bidrag til \u00e5 bryte tausheten rundt dette. Utstillingen er i regi av ULOBA – en virksomhet som eies og drives av funksjonshemmede. Funksjonshemmede som alle ville blitt myrdet, om vi hadde levd i Tyskland for 60 \u00e5r siden.<\/p>\n\n\n\n
«Aldri mer!» sier verden. Aldri mer?<\/p>\n\n\n\n
Kan vi v\u00e6re trygge? Eller ser vi sporene fra Hadamar?<\/p>\n\n\n\n
I.1 Drapsanstalten Hadamar med krematoriets rykende pipe, 1941<\/strong> Den 13. januar 1941 kom de f\u00f8rste transportene med psykiatriske pasienter og psykisk utviklingshemmede mennesker fra Landesheilanstalt Eichberg til den nyopprettede drapsanstalten Hadamar ved Limburg. Pasientene ble etter noen f\u00e5 timer gasset i hjel og likene ble kremert. Fram til august samme \u00e5ret omkom mer enn 10.000 mennesker i gasskamrene p\u00e5 Hadamar sykehus. D\u00f8ds\u00e5rsakene ble forfalsket og kalt «Euthanasie» dvs. aktiv d\u00f8dshjelp. Gjerningsmennene skrev kaldt og n\u00f8kternt i sine rapporter om «desinfeksjon», og pasientene ble sammenlignet med skadedyr.<\/p>\n\n\n\n I.2 «Euthanasie»-forordningen til Adolf Hitler, Berlin 1939<\/strong> Den «offisielle» starten p\u00e5 de systematiske drapene p\u00e5 pasientene ved det Tyske Rikes «Landesheilanstalten» kom p\u00e5 grunn av den s\u00e5kalte «Euthanasie»-forordningen til Adolf Hitler. F\u00f8r denne forordningen var det allerede beg\u00e5tt massemord p\u00e5 syke mennesker i Pommern og Westpreussen. Diskusjonen om realiseringen av «Tilintetgj\u00f8relse av uverdige liv». («Vernichtung lebensunwerten Lebens») kom i gang s\u00e5 sent som i juli 1939. F\u00f8rst i oktober samme \u00e5ret underskrev Hitler en hemmelig forordning p\u00e5 privat brevpapir, uten \u00e5 ta hensyn til rettsnormer og myndigheter. Av den grunn ble en kopi av brevet f\u00f8rst sendt til Riksjustisminister Dr. Franz G\u00fcrtner den 27. august 1940 etter p\u00e5trykk av ovennevnte. Brevet ble overlevert av riksleder Philipp Bouhler. Tilbakedatering av forordningen til den 1. september 1939 skjedde bevisst. Krigen, som ogs\u00e5 var begynnelsen p\u00e5 tilintetgj\u00f8relsen av de europeiske j\u00f8dene, muliggjorde p\u00e5 samme m\u00e5te «korstoget» mot syke og funksjonshemmede som ikke skulle ha noen plass i det seierrike Tyskland. Forordningen hadde ikke noen rettsgyldighet. En lov om d\u00f8dshjelp for uhelbredelige syke ble diskutert helt fram til h\u00f8sten 1940, men deretter forkastet av Adolf Hitler som mente det var n\u00f8dvendig med fullstendig hemmeligholdelse. Selv om mordaksjonen var illegal ogs\u00e5 etter nasjonalsosialistisk rett, s\u00e5 grep likevel ikke rettsmyndighetene inn, bortsett fra noen f\u00e5 modige dommere. Men disse hadde ingen suksess.<\/p>\n\n\n\n I.3 Philipp Bouhler<\/strong> Riksleder Philipp Bouhler (1899-1945) var leder for F\u00f8rerens kanselli og var helt siden 1925 medlem av NSDAP. Han var ansvarlig b\u00e5de for drapene p\u00e5 funksjonshemmede barn i forbindelse med den s\u00e5kalte «Kindereuthanasie» og for drapene p\u00e5 klientene ved institusjoner i f\u00f8lge «Euthanasie»-forordningen. Bouhler deltok ogs\u00e5 i tilintetgj\u00f8relsen av j\u00f8dene i Polen. I 1945 begikk han selvmord.<\/p>\n\n\n\n I.4 Karl Brandt<\/strong> Professor Dr. Karl Brandt (1904-1948) var siden 1934 Hitlers personlige lege. Ogs\u00e5 han var ansvarlig for drapene p\u00e5 funksjonshemmede barn i forbindelse med «Kindereuthanasie». I 1942 ble han forfremmet til «Generalkommissar» for Sanit\u00e4ts- und Gesundheitswesen. I denne posisjonen var han spesielt ansvarlig for mordene p\u00e5 klienter fra institusjoner og sykehus fra utbombede byer i 1943\/44. Sengene skulle frigj\u00f8res for \u00e5 brukes til s\u00e5rede tyske soldater («Aktion Brandt»). I 1947 ble Brandt d\u00f8mt til d\u00f8den som krigsforbryter og henrettet \u00e5ret etter.<\/p>\n\n\n\n I.5 Tiergartenstrasse 4 i Berlin, 1940<\/strong> Ledelsen for «Euthanasie»-aksjonen hadde sitt hovedsete i Tiergartenstrasse 4 i Berlin siden februar 1940. (I dag er dette adressen til Den Tyske Filharmonien). Mordaksjonen fikk navnet etter sin adresse. Den ble kalt «T4-aksjonen».<\/p>\n\n\n\n I.6 Organiseringen av «Euthanasie-aktionen»<\/strong> Under ledelse av Bouhler og Brandt ble det i samarbeid med Innenriksministeriet opprettet fire delorganisasjoner med villedende navn for \u00e5 gjennomf\u00f8re drapene: «Die Gemeinn\u00fctzige Stiftung f\u00fcr Anstaltspflege,» som s\u00f8rget for personell. «Die Reichsarbeitsgemeinschaft Heil- und Pflegeanstalten» (RAG) som organiserte og kontrollerte utfylling og godkjenning av klientenes papirer. «Die Gemeinn\u00fctzige Kranken-transportgesellschaft» (Gekrat) som transporterte de som skulle drepes til drapsanstaltene. «Die Zentralverrechnungsstelle Heil- und Pflegeanstalten» (ZVSt) som gjorde opp for omkostningene for de som skulle drepes.<\/p>\n\n\n\n I.7 Utfylt meldeskjema fra Landesheilanstalt Haina 4.7.1942<\/strong> Per 1. juli 1940 m\u00e5tte samtlige pasienter som led av Schizofreni, Epilepsi, Lues, utviklingshemning, Encephalitis, Huntington syndrom og andre nevrologiske kroniske tilstander, og som hadde oppholdt seg i institusjoner minst 5 \u00e5r sammenlagt meldes til «Reichsarbeitsgemenschaft Heil- und Pflegeanstalten». I tillegg skulle de som var innlagt som «kriminelt sinnssyke» meldes.<\/p>\n\n\n\n I.8 Oppfordring fra direkt\u00f8ren ved Landesheilanstalt Haina via Landeshauptmann Traupel til \u00e5 bearbeide meldeskjemaene fortest mulig, 5. juli 1940<\/strong> Fristene for \u00e5 fylle ut meldeskjemaene ble meget korte for \u00e5 understreke sakens viktighet og for \u00e5 hindre mulig motstand. Presset fra Innenriksministeriet ble formidlet til lederne ved institusjonene.<\/p>\n\n\n\n I.9 Liste over sakkyndige for aksjon T 4<\/strong> Over 60 s\u00e5kalte medisinsk sakkyndige ble beordret av «Reichsarbeidsgemeinschaft» til \u00e5 se gjennom de ferdig utfylte skjemaene fra institusjonene. Deres minus- eller plusstegn (det r\u00f8de «+» tegn sto for «Euthanasie») avgjorde liv eller d\u00f8d for en pasient som de sakkyndige aldri hadde sett. De sakkyndige ble betalt etter arbeidets omfang. P\u00e5 denne m\u00e5ten vurderte en lege hele 15.000 skjemaer fra april til desember 1940.<\/p>\n\n\n\n I.10 T4-eksperten Friedrich Mennecke ca. 1940<\/strong> Dr. Friedrich Mennecke (1904 – 1947), medlem i NSDAP og SS fra 1932, lege fra 1935 og fra 1939 ogs\u00e5 direkt\u00f8r for Landesheilanstalt Eichberg im Rheingau. Denne Landesheilanstalt ble brukt som «mellominstitusjon» for pasienter p\u00e5 vei til drapsinstitusjonen Hadamar. Fra april 1941 inneholdt anstalten i tillegg en s\u00e5kalt fagavdeling for \u00e5 drepe funksjonshemmede barn. Dessuten ble det drept et ukjent antall pasienter i Eichberg. Mennecke som siden 1940 var sakkyndig i aksjon T4, var fra 1942 ogs\u00e5 involvert i seleksjon av KZ – fangene i forbindelse med drapsaksjonen «14f13». Minst 2500 mennesker ble offer for hans virksomhet som medisinsk sakkyndig. 1947 ble han d\u00f8mt til d\u00f8den. Kort tid etter d\u00f8de han i tukthuset Butzback. D\u00f8ds\u00e5rsaken er ukjent.<\/p>\n\n\n\n I.11 «Euthanasie-aktionens» drapsanstalter i det Tyske Riket.<\/strong> Fram til august 1941 ble over 70.000 mennesker drept av gass ved tilsammen seks drapsinstitusjoner. Den f\u00f8rste drapsinstitusjonen ble opprettet i januar 1940 i Grafeneck ved Reutlingen. Deretter fulgte Brandenburg, Hartheim, Sonnenstein ved Pirna og Bernburg. Hadamar var den siste av disse institusjonene og den avl\u00f8ste sykehuset i Grafeneck som drapsinstitusjon.<\/p>\n\n\n\n I.12 Kontrakt for overtagelse av byggninger og eiendom p\u00e5 Landesheilanstalt Hadamar til «Stiftelsen», 8. januar \/ 15. februar 1941.<\/strong> I 1883 ble det opprettet en forbedringsanstalt i Hadamar, som i 1920 overgikk til \u00e5 bli «Landesheil- und Erziehungsanstalt». At valget som «T 4-anstalt» falt p\u00e5 Hadamar, berodde sannsynligvis p\u00e5 en gunstig trafikkmessig beliggenhet samt et spesielt engasjement for utryddelspolitikk rettet mot syke og funksjonshemmede.<\/p>\n\n\n\n I.13 Hadamar og «mellominstitusjoner»<\/strong> De syke og funksjonshemmede som skulle drepes ble flyttet fra sine institusjoner til s\u00e5kalte «mellom-institusjoner» for \u00e5 skjule hensikten ved forflytningen. Pasientene oppholdt seg bare noen f\u00e5 dager i mellominstitusjonene, og de fikk d\u00e5rlig stell og pleie. For \u00e5 skaffe plass til de nyinnflyttede var de opprinnelige beboerne av mellominstitusjonen de f\u00f8rste som ble drept i Hadamar. Det ble opprettet flere s\u00e5kalte mellom- eller gjennnomgangsinstitusjoner rundt «Euthanasie-institusjonen» Hadamar. De tjente som vente- og samlingsplass for de som skulle drepes.<\/p>\n\n\n\n I.14 Oversendelse av flyttelister for pasientene ved Landesheilanstaltene Berzirkverbandes Kassel ved «Gemeinn\u00fctzige Krankentransport-gesellschaft» 10. april 1941<\/strong> Til sammen 1200 pasienter ble transportert.<\/p>\n\n\n\n I.15 Skriv fra Landesheilanstalt Herborn i forbindelse med «misforst\u00e5elser» ved flytting av kvinnelige pasienter fra Merxhausen, 26. mai 1941<\/strong><\/p>\n\n\n\n I.16 Sykepleiere fra Merxhausen p\u00e5 Herborner jernbanestasjon under pasienttransport 30. mai 1941.<\/strong> Pasientene ble sendt med buss og tog fra sine opprinnelige institusjoner til mellominstitusjonene. De ansatte (sykepleiere) som fulgte dem returnerte omg\u00e5ende. Den 29. og 30. mai i 1941 ble det flyttet tilsammen 506 kvinnelige pasienter fra Landesheilanstalt Merxhausen ved Kassel til mellominstitusjonene i Eichberg og Herborn.<\/p>\n\n\n\n I.17 Regning fra Landesheilanstalt Merxhausen over utgifter for transport av pasienter til Herborn den 29. og 30. mai 1941, og den 10. desember 1941<\/strong><\/p>\n\n\n\n I.18 Busser fra «Gemeinn\u00fctzige Transportgesellschaft» foran Landesheilanstalt Eichberg 1941<\/strong> Fra mellominstitusjonene (her Eichberg) ble pasientene fraktet videre med egne busser til Hadamar. Vinduene i de gr\u00e5 bussene var dekket eller malt over slik at tilfeldige forbipasserende ikke skulle se de som var sammenpakkede inne i bussene. Likevel ble det fort kjent at bussene transporterte de som skulle drepes.<\/p>\n\n\n\n I.19 Heil und Plegeanstalt Hadamar, tilbakeblikk (1947)<\/strong> Bildet som ble tatt i forbindelse med etterkrigsprosessen viser enn\u00e5 garasjen bygget av tre bak hovedbygningen hvor bussene kj\u00f8rte inn. Herfra f\u00f8rte en gang direkte inn i «sykehuset». Bussenes parkering og gangen til hovedhuset var slik konstruert at ingen utenforst\u00e5ende kunne se pasientene.<\/p>\n\n\n\n I.20 Kjelleretasjen i T4-Anstalten Hadamar 1947. Skisse<\/strong> Personene ble drept i l\u00f8pet av f\u00e5 timer i Hadamar. De m\u00e5tte f\u00f8rst kle av seg, s\u00e5 ble de fotografert. Deretter ble de overfladisk unders\u00f8kt av legene for at disse senere skulle kunne finne en passende d\u00f8ds\u00e5rsak. Etterp\u00e5 ble pasientene f\u00f8rt til gasskammeret i kjelleren.<\/p>\n\n\n\n I.21 Hadamar Gasskammer 1990<\/strong> Gasskammeret i Hadamar er det eneste i sitt slag som i dag finnes i sin opprinnelige form. Gasskammeret var kamuflert som et dusjrom. Omtrent 1 meter opp p\u00e5 veggen var det installert en perforert gassledning som var koblet til gassflasker i naborommet. Gjennom hull i ledningene sivet den d\u00f8delige karbonmonoxyd-gassen ut. I et rom p\u00e5 14 kvm, lukket med en st\u00e5ld\u00f8r, ble opptil 60 mennesker gasset i hjel samtidig. Gjennom et lite vindu i veggen kunne legene betrakte d\u00f8dsakten som varte i flere minutter. Etterp\u00e5 ble rommet ventilert f\u00f8r legene og vaktene gikk inn. En ansatt (\u00f8yenvitne) ved Hadamar fortalte 1946: «Jeg kikket gjennom vinduet og s\u00e5 40 – 45 menn som langsomt d\u00f8de. Noen l\u00e5 p\u00e5 gulvet, andre l\u00e5 sammensunkne og mange hadde munnen oppe som om de ikke fikk luft. M\u00e5ten \u00e5 d\u00f8 p\u00e5 var s\u00e5 plagsom at man ikke kan snakke om en human d\u00f8dsm\u00e5te. Jeg fjernet meg etter 2-3 minutter fordi jeg ikke orket \u00e5 se lenger og ble d\u00e5rlig.»<\/p>\n\n\n\n I.22 Disseksjonsbenk i Hadamar 1990<\/strong> Gulltenner og hjernene ble tatt ut fra likene til utvalgte menn, kvinner og barn. Hjernene ble sendt for forskningsform\u00e5l til de medisinske forsknings-instituttene ved universitetene i W\u00fcrzburg og Frankfurt am Main.<\/p>\n\n\n\n I.23 3 drapsoffer i Hadamar 1941<\/strong><\/p>\n\n\n\n I.24 Friedrich Berner, 1937. Passfoto<\/strong> Friedrich Berner (f\u00f8dt 1904) var fra mai 1941 visedirekt\u00f8r og sjeflege ved T-4-Anstalten Hadamar. I egenskap av sin stilling var han den som \u00e5pnet gasskranene. Tidligere hadde han v\u00e6rt r\u00f8ntgenspesialist ved Universitetet i Frankfurt am Main. Han ble drept under den annen verdenskrig mens han var sjeflege i det tyske «Luftwaffe».<\/p>\n\n\n\n I.25 Hans Bodo Gorgass, (1946)<\/strong> Dr. Hans Bodo Gorgass (f\u00f8dt 1909) var fra juni 1941, alts\u00e5 bare 32 \u00e5r gammel, «d\u00f8dslege» i Hadamar. I 1947 ble han d\u00f8mt til d\u00f8den for mord p\u00e5 minst 1000 mennesker. Straffen ble omgjort til livsvarig fengsel og i 1958 ble Gorgass ben\u00e5det av den hessiske Minister-presidenten August Zinn. Etter frifinnelsen arbeidet han som vitenskapelig medarbeider i et farmas\u00f8ytisk firma.<\/p>\n\n\n\n I.26 G\u00fcnther Hennecke, 1937<\/strong> Dr. G\u00fcnther Hennecke (1912-1943) fikk f\u00f8rst i 1939 sin legetittel. Allerede i 1940 var han T4-lege i drapsanstalten Grafeneck. Derfra ble han i januar forflyttet til Hadamar.<\/p>\n\n\n\n I.27 T4-ansatte p\u00e5 en dampb\u00e5ttur<\/strong> De T4-ansatte i drapsanstaltene ble etter avbruddet av gassmordene i august 1941 beordret til Polen. Der spilte de en sentral rolle ved bygging og drift av tilintetgj\u00f8relsesleirene i Belzec, Sobibor og Treblinka. Der ble ogs\u00e5 gasskamrer kamuflert som dusjrom og vaktmenn utgav seg som medisinsk personell. En del av de T4-ansatte (tilsammen 92 personer) var ansvarlig for «Aktion Reinhard» som var m\u00e5lrettet med sikte p\u00e5 drap av j\u00f8der.<\/p>\n\n\n\n I.28 Brevveksling mellom Landesheilanstalt Merxhausen og moren til en kvinne som ble myrdet i Hadamar august\/september 1941<\/strong> Datteren var blant de kvinnene som 30. mai 1941 ble sendt fra Merxhausen til Herborn. Det stereotype svaret l\u00f8d: «…etter forordning fra Riksforsvars-kommisaren overf\u00f8rt herfra». Dette viser at T4 brukte krigssituasjonen som hadde oppst\u00e5tt til egen nytte for \u00e5 kunne flytte p\u00e5 folk uten for mye protester.<\/p>\n\n\n\n I.29 D\u00f8dsattest for Catharina Sofie Charlotte B. 5. februar 1941<\/strong> Fra januar til august 1941 fantes en egen borgerlig myndighet for T4-organisasjonen «Hadamar-M\u00f8nchberg.» Nesten alle opplysningene p\u00e5 d\u00f8dsattestene ble forfalsket.<\/p>\n\n\n\n I.30 Statistikk over desinfiserte personer i det s\u00e5 kalte Hartheim-Dokumentet (1942)<\/strong> Statistikken som ble laget av Generalkommisaren for Sanit\u00e4ts-und Gesundheitswesen (Karl Brandt) ble etter krigen funnet i et skap p\u00e5 drapsanstalten Hartheim. Det kommer fram at det ble drept 70.273 personer, derav 10.072 i anstalten «E» dvs. Hadamar. Det var planlagt 70.000 drap, og p\u00e5 hver 1000 innbygger i det tyske riket var det forutsatt et «Euthanasie»-d\u00f8dsfall. Dokumentet inneholder konkrete beregninger over innsparinger av matvarer som f\u00f8lge av drapene.<\/p>\n\n\n\n I.31 Informasjon fra Landesheilanstalt Haina (Hessen) om fortsettelsen av meldeskjema-aksjonen, 8. desember 1941.<\/strong> Med avbruddet av gassmordere i august 1941 ble «Euthanasie»-programmet til Hitler p\u00e5 ingen m\u00e5te stoppet. Fram til 1945 fulgte mordaksjoner p\u00e5 pasienter ved hjelp av medikamentforgiftninger og underern\u00e6ring. Tallet p\u00e5 d\u00f8dsanstalter \u00f8ket (i Hessen ved siden av Hadamar, Landesheilanstalt Eichberg og Heilerziehungsanstalt Kalmenhof) og gruppen av offer for d\u00f8dsaksjonene ble mer og mer omfattende. De ber\u00f8rte var gamle, soldater og tuberkulosesyke og kvinnelige tvangsarbeidere. Leger, sykepleiere og pleiere p\u00e5 stedet bestemte over liv og d\u00f8d. Fluktfors\u00f8k, tyveri, oppsetsighet, motstand og uro, sengev\u00e6ting, onani eller homoseksualitet kunne bety d\u00f8den for en anstaltsbeboer.<\/p>\n\n\n\n I.32 De ansatte ved Landesheilanstalt Hadamar, (1942)<\/strong> Fram til krigssluttet ble i tillegg til de 10.000 gassoffrene, over 4.000 mennesker drept i Hadamar. I spissen for anstalten stod direkt\u00f8r Alfons Klein (1909-1946) her i midten p\u00e5 bildet. Han var en absolutt skruppell\u00f8s og brutal representant for den nasjonalsosialistiske tilintetgj\u00f8relses-politikken. Klein var utl\u00e6rt meieriassistent, men p\u00e5 grunn av at han sto under myndighetenes vern sto han likevel over sjeflegen i makt. I \u00e5rene 1943-44 ble ogs\u00e5 helt sunne og friske halvj\u00f8diske barn drept. Klein ble d\u00f8mt til d\u00f8den 1945 og ble henrettet 1946.<\/p>\n\n\n\n I.33 Adolf Wahlmann og pleiere, (1945)<\/strong> Dr. Adolf Wahlmann (1876-1956) var fra 1942-1945 sjeflege p\u00e5 Hadamar. Han bestemte sammen med pleiepersonalet hvem som skulle drepes. Pasientene ble drept med d\u00f8delige doser av legemidlene Luminal, Veronal eller Trional. I forbindelse med at 43 kvinner d\u00f8de i Hadamar 1942, skrev Wahlmann: «Etter min nasjonalsosialistiske innstilling kan jeg ikke g\u00e5 inn for \u00e5 sette inn medisinske tiltak til \u00e5 forlenge livet til disse for det menneskelige samfunnet fullstendig ubrukelige individer. Spesielt i den n\u00e5v\u00e6rende tid i eksistenskampen v\u00e5r hvor vi trenger hver eneste seng for de mest verdifulle av folket v\u00e5rt» Dr. Wahlmann ble d\u00f8mt til livsvarig fengsel men ble ben\u00e5det i 1953.<\/p>\n\n\n\n I.34 Sykesal p\u00e5 stasjon 1B i Hadamar, (1945)<\/strong> P\u00e5 denne sykesalen ble i \u00e5rene 1943\/44 bl.a. tvangsarbeidere som hadde f\u00e5tt diagnosen tuberkulose drept. De syke oppholdt seg ofte bare en eneste natt i Hadamar.<\/p>\n\n\n\n I.35 Kirkeg\u00e5rden p\u00e5 Heilanstalt Hadamar, (1947)<\/strong> Menneskene som ble drept i Hadamar i \u00e5rene 1942-45 ble gravlagt i massegraver p\u00e5 anstaltskirkeg\u00e5rden. Hver grav er merket med et nummer som kjennetegner en massegrav.<\/p>\n\n\n\n I.36 Forordning om meldeplikt for misdannede nyf\u00f8dte, (1939)<\/strong> I forbindelse med «Euthanasieaktionen» (fra 1.9.1939) ble ogs\u00e5 barn som var p\u00e5 institusjoner drept. Barn, spesielt spedbarn og sm\u00e5barn som ikke var p\u00e5 institusjoner, ble drept i en «Sonderaktion». Jordm\u00f8drene fikk et pengebel\u00f8p for hvert misdannede barn de meldte fra om. Fram til 1945 ble ca. 5000 barn drept p\u00e5 denne m\u00e5ten.<\/p>\n\n\n\n I.37 Werner Catel, (1974)<\/strong> Prof. Dr. Werner Catel (1894-1981) var leder av Universitetsklinikken i Leipzig. Han var opptatt med \u00e5 planlegge «Kinder-euthanasien» og opptr\u00e5dte som en av tre medisinsk sakkyndige ved barnemordene. Han ga, selv etter 1945, ikke avkall p\u00e5 sine rasistiske overbevisninger, men gikk fram til sin d\u00f8d inn for \u00e5 drepe funksjonshemmede barn. Etter at han flyktet fra Leipzig i 1946, ble han i 1947 leder av «Landeskinderheilst\u00e4tte Mammolsh\u00f6he» ved Kronberg i Taunus. 1954 ble han kalt til professor ved Universitetet i Kiel.<\/p>\n\n\n\n I.38 Spesialavdelinger for barn i det Tyske Riket.<\/strong> Det ble opprettet s\u00e5kalte «Kinderfachabteilungen» ved sykehus og i Landesheilanstalten med form\u00e5l \u00e5 drepe barn. Anstaltene skulle ge et inntrykk av at disse barna fikk en s\u00e6rlig god pleie og behandling, men i virkeligheten ble barna etter kort tid drept med medikamenter.<\/p>\n\n\n\n I.39 Anbefaling til fru Alwine P. om \u00e5 la overf\u00f8re sitt barn til spesialavdelingen for barn i Eichberg, 10. november 1943<\/strong><\/p>\n\n\n\n I.40 Barakk. Sannsynligvis «Geb\u00e4ude der Kinderfachabteilung» i Eichberg p\u00e5 1920-tallet<\/strong> I denne avdelingen ble fram til 1945 minst 430 barn drept. Avdelingen hadde gjennomsnittlig plass til 30 barn. Avdelingen var terapeutisk bedre enn de andre avdelingene p\u00e5 institusjonen. S\u00e5snart et barn, etter en «observasjonstid» p\u00e5 noen dager eller uker, ble vurdert til ikke \u00e5 kunne bli bedre, innhentet ledelsen p\u00e5 avdelingen, Dr. Schmidt, en «behandlingsfullmakt» fra T4-sentralen i Berlin, og deretter kunne drapet p\u00e5 barnet finne sted. Drapene tjente bl.a. til hjernanatomisk forskning ved Universitetet i Heidelberg.<\/p>\n\n\n\n I.41 Walther Eugen Schmidt, (1939)<\/strong> Dr. Walther Eugen Schmidt (1911-1970) medlem av NSDAP siden 1930, var fra 1941 overlege og leder p\u00e5 spesialavdelingen for barn og fra 1942 ogs\u00e5 visedirekt\u00f8r p\u00e5 Landesheilanstalt Eichberg. Like f\u00f8r slutten av krigen planla han \u00e5 sperre inne og sulte i hjel de pasientene som enn\u00e5 var i live. I 1946 ble Schmidt d\u00f8mt til livsvarig fengsel, i 1951 ble straffen satt til syv \u00e5r, i 1953 ble han l\u00f8slatt fra fengslet.<\/p>\n\n\n\n I.42 Behandlingsfullmakt fra komit\u00e9en for «Erfassung von erb- und anlagebedingten schweren Leiden» for barna Horst Sch. og Bernhard Heinz W., 29. januar 1945<\/strong><\/p>\n\n\n\n I.43 «Reichsausschusskinder» i Landesheilanstalt Eichberg, (1941)<\/strong> Bildene stammer fra et album som pasienten og avd.hjelpepleier Ballast ga i gave til Dr. Schmidt. Den f\u00f8rste delen av albumet viser bilder av levende barn, andre delen viser bilder av de drepte barnas hjerner. I prosessene etter krigen ble bildene brukt som bevismateriale mot Schmidt og Mennecke.<\/p>\n\n\n\n I.44 «Her skinner sola der den m\u00f8rke skyggen» Nassauer Volksblatt fra 9.3.1938<\/strong> Kalmenhof i Ildstein i Taunus var fra starten i 1888 helt til 1933 en moderne spesialpedagogisk institusjon for s\u00e5kalte «idiotiske» barn. I 1933 ble den satt under oppsyn og lederen ble erstattet av en nasjonalsosialist. 1941 var Kalmenhof en av mellominstitusjonene p\u00e5 veien til Hadamar. Samme \u00e5ret ble det opprettet en spesialavdeling for barn p\u00e5 stedet og mer enn 600 barn ble drept. De som ble beskrevet som «fortsatt leveverdige» m\u00e5tte jobbe for Wehrmacht (milit\u00e6ret) fra begynnelsen av krigen. Det ble p\u00e5vist tvangssterilisering av 214 beboere ved Kalmenhof.<\/p>\n\n\n\n I.45 Sykehuset p\u00e5 Kalmenhof.<\/strong> Sykehuset p\u00e5 Kalmenhof ble opprettet i 1927. I 1941 ble det opprettet en avdeling kun for «Reichsausschuss-kinder». Barna d\u00f8de etter noen f\u00e5 dager p\u00e5 grunn av underern\u00e6ring og overdoser av Morfin-scopolamin og Luminal. For hvert drepte barn ble det betalt en pengepremie. I «Kalmenhof-prosessen» ble det senere sagt: «P\u00e5 rommene fantes det bare tresenger, ellers ingenting. Barna l\u00e5 likegyldige i sine senger og var sv\u00e6rt bleke. Det manglet h\u00e5ndtak p\u00e5 vinduene og d\u00f8rene. Vindusrutene var malt hvite. P\u00e5 d\u00f8rene til enkelte rom fantes skilter med «Adgang strengt forbudt». Mange barn visste at det skjedde drap p\u00e5 sykehuset og var redde for \u00e5 komme dit. Det ble gravlagt opptil seks barn i hver grav for \u00e5 spare plass.<\/p>\n\n\n\n I.46 Gutter p\u00e5 Kalmenhof med pleiere, f\u00f8r 1933.<\/strong><\/p>\n\n\n\n I.47 Jenter p\u00e5 Kalmenhof med pleiere, f\u00f8r 1933.<\/strong><\/p>\n\n\n\n I.48 Kvittering p\u00e5 medikament-sendinger fra T4-Sentralen i Berlin, 9.august 1944<\/strong> Den d\u00f8delige medisinen, for det meste Luminal, delvis i kombinasjon med Morfin-scopolamin, ble sendt til sykehuset direkte fra Berlin. Medisinene f\u00f8rte ikke til d\u00f8den med en gang, men til en langvarig sykelighet som til slutt endte med d\u00f8den for de fullstendig avkreftede barna.<\/p>\n\n\n\n I.49 Mathilde Weber, 1987<\/strong> Dr. Mathilde Weber (f\u00f8dt 1909) var fra 1936 assistentlege og fra 1940-1944 ansvarlig lege p\u00e5 Kalmenhof. Som s\u00e5dan var hun ansvarlig for drapene p\u00e5 sykehuset. I prosessen senere sa hun: «Jeg lot dem d\u00f8 en naturlig d\u00f8d». I 1947 ble hun d\u00f8mt til d\u00f8den, men dommen ble opphevet 1948. I 1949 ble hun d\u00f8mt til tre og et halvt \u00e5rs fengsel, men tilbrakte bare kort tid i fengslet f\u00f8r hun slapp ut.<\/p>\n\n\n\n I.50 Beskjed om d\u00f8dsfall av barnet Inge B., 31. mars 1944<\/strong> Barnas p\u00e5r\u00f8rende fikk som regel feil opplysninger. For \u00e5 forhindre et bes\u00f8k av foreldrene p\u00e5 institusjonen skjedde alltid begravelsen i massegraver, som oftest fant den sted f\u00f8r foreldrene ble gitt beskjed.<\/p>\n\n\n\n I.51 Rapport om liket av barnet Klaus C., 10. januar 1944<\/strong> Mange foreldre var bekymret for sine barn men ble avvist med henvisning til krigssituasjonen. Hvis det lyktes dem \u00e5 komme til begravelsen, ante i det minste mange at det hadde blitt beg\u00e5tt en forbrytelse.<\/p>\n\n\n\n I.52 Emils siste brev, 11. februari 1944<\/strong> Idstein, 11.1.1944 Kj\u00e6re Mamma! Jeg ble sv\u00e6rt gla over \u00e5 f\u00e5 ditt brev. Det g\u00e5r fortsatt bra med meg. I dag feiret vi f\u00f8dselsdag. Jeg anstrenger meg p\u00e5 skolen og kan allerede lese fra leseboka. En varm hilsen til min s\u00f8ster. Hr. Franz er v\u00e5r l\u00e6rer og han er far til fr\u00f8ken Franz. Jeg trenger en ny griffel. Hjertelig hilsen Din Emil<\/p>\n\n\n\n I.53 Beskjeden om Emil W.s d\u00f8d, 1944. Telegram<\/strong><\/p>\n\n\n\n I.54 Lov om «Verh\u00fctung erbkranken Nachwuchses» av 14. juli 1933<\/strong> Allerede f\u00f8r 1933 var det store diskusjoner i Tyskland om en steriliseringslov, men det fantes den gang ikke noe flertall i parlamentet for tvangssterilisering. I f\u00f8lge loven av den 14. juli 1933 ble det n\u00e5 mulig \u00e5 gjennomf\u00f8re en sterilisering mot den enkeltes vilje og til n\u00f8d med hjelp av politiet. Rundt 400.000 kvinner og menn ble i \u00e5rene 1934-1939 offer for nasjonalsosialistisk tvangssterilisering. Mange av de tvangssteriliserte, spesielt kvinnene, d\u00f8de som f\u00f8lge av operasjonen. Andre fikk store psykiske skader.<\/p>\n\n\n\n I.55 Justisbygningen p\u00e5 Schlossplatz 8 i Kassel, 1939<\/strong> I 1934 ble det forordnet \u00e5 opprette domstoler som skulle sikre den «friske etterslekt». Ved siden av jurister var det ogs\u00e5 leger, psykiatere og antropologer som satt i disse domstolene. Medlemmene i domstolene m\u00e5tte v\u00e6re enig i loven om tvangssterilisering og var p\u00e5 denne m\u00e5ten i praksis partiske.<\/p>\n\n\n\n I.56 Invitasjon til institusjonsdirekt\u00f8rene og medisinalr\u00e5dene til m\u00f8te ang\u00e5ende virkningen av loven om «Verh\u00fctung erbkranken Nachwuchs» i Kassel, 5. februar 1934<\/strong> Lederne av Landesheilanstaltene og andre pleieinstitusjoner var i mange henseenden involvert i gjennomf\u00f8ringen av tvangssteriliseringene: De anmeldte pasienter, barn under omsorg og spesialskolebarn som arvelig syke til domstolene. Deretter var de medisinsk sakkyndige ved avgj\u00f8relsene ved domstolene, og noen hadde ogs\u00e5 egne steriliseringsavdelinger ved sine institusjoner. Institusjonsbeboere ble s\u00e6rlig ofre for tvangssterilisering.<\/p>\n\n\n\n I.57 Utsikt over sykehusene i Herborn i retning mot byen, omkring 1920<\/strong> I 1911 ble Landesheilanstalt Herborn etablert. I perioden fra desember 1934 til juli 1939 ble 1184 p\u00e5st\u00e5tt arvelig syke mennesker tvangssterilisert ved denne institusjonen. Begrunnelsen var for de fleste schizofreni, \u00e5ndssvakhet eller alkoholisme. I 1941 var Herborn mellominstitusjon for Hadamar.<\/p>\n\n\n\n I.58 Steriliseringsoperasjoner i Herborn, 1934-1939.<\/strong><\/p>\n\n\n\n I.59 Legerapport om Landesheilanstalt Haina, 1939<\/strong> P\u00e5 grunn av den \u00f8konomiske krisen i Europa; og spesielt fra 1933, ble levek\u00e5rene for institusjonsbeboerne forverret. Fra begynnelsen av den annen verdenskrig ble behandlingen ofte katastrofal. Antallet pasienter \u00f8kte samtidig som det ble f\u00e6rre leger og pleiere og mindre matvarer og medisiner. I samtlige pleieinstitusjoner i Hessen \u00f8kte antallet d\u00f8dsfall betydelig sammenlignet med f\u00f8rkrigstiden. I Haina l\u00e5 d\u00f8dsprosenten p\u00e5 ca. 16, i andre anstalter p\u00e5 oppimot 50%.<\/p>\n\n\n\n I.60 Landesheilanstalt Haina, 1943\/44<\/strong> Landesheilanstalt Haina var helt fra 1533 et hospital for menn. I 1941 ble det sendt n\u00e6rmere 600 menn fra dette hospitalet til Hadamar for \u00e5 bli drept. De j\u00f8diske pasientene ved Haina var allerede i 1940 transportert bort og var blitt drept p\u00e5 ukjent sted. De kriminelle pasientene ble overf\u00f8rt i 1944 til konsentrasjonsleiren Mauthausen ved Linz.<\/p>\n\n\n\n I.61 D\u00f8dsfall i Landesheilanstalt Weilm\u00fcnster 1936-1944<\/strong> I 1980 beskrev presten Walter Adloch levek\u00e5rene ved Landesheilanstalten under nasjonalsosialismen: «De fikk kun gr\u00f8nnsaker og hadde konstant diar\u00e9. De hadde ikke nok sengekl\u00e6r, madrassene var r\u00e5tne. Fordi sengene var gjennomr\u00e5tne ble de d\u00f8ende lagt i vann i badekarene. Der fikk de den siste velsignelsen. Vannet var gr\u00f8nt og fullt av avf\u00f8ring. Menneskene var bare skinn og bein.»<\/p>\n\n\n\n I.62 Landesheilanstalt Weilm\u00fcnster, 1920-tallet<\/strong> Landesheil- und Pflegeanstalt Weilm\u00fcnster ble \u00e5pnet i 1897. I de ti bygningene var det plass til 1100 pasienter. I perioden 1944-1946 tjente Weilm\u00fcnster som lasarett. Rollen som mellominstitusjon for Hadamar ble gjenstand for en rettslig unders\u00f8kelse som f\u00f8rte til at direkt\u00f8ren m\u00e5tte g\u00e5 av. Rapportene om mishandlinger fra pleiernes side og «hungerkurer» mot pasientene f\u00f8rte aldri til noen etterforskning.<\/p>\n\n\n\n I.63 Klage fra en far over behandlingen som s\u00f8nnen fikk p\u00e5 Eichberg, 29. februar 1944<\/strong> Mer enn halvparten av de syke som var innlagt ved Landesheilanstalt Eichberg mellom 1942 og 1945 d\u00f8de. Institusjonen som i 1936 hadde ansvaret for pleie av 920 pasienter, hadde opptil 1800 pasienter under krigs\u00e5rene. Pasientene sov p\u00e5 halm i saler og ganger. Ett ukjent antall syke ble drept med injeksjoner, men mange d\u00f8de ogs\u00e5 p\u00e5 grunn av ytterst mangelfull ern\u00e6ring. U\u00f8nsket adferd ble straffet med at pleierne fjernet pasientenes mat, isolering, langvarig bading, elektrosjokk eller ved \u00e5 sette spr\u00f8yter som f\u00f8rte til brekninger med oppkast. Fra 1941 var stedet mellominstitusjon for Hadamar.<\/p>\n\n\n\n I.64 Haus Snell, 1920-tallet<\/strong> Fra slutten av 30-\u00e5rene inneholdt bygningene bunkere, som ble bygget under Mennecke og Schmidts ledelse. Bunkerne ble brukt som fengsler. Straffeforf\u00f8lgelse med opphold i bunkerne kunne vare i dager eller uker, og var ogs\u00e5 forbundet med ekstremt lite matforsyning. Bunkerne for kvinnene var m\u00f8rke, trange kjellerom med kun noen h\u00f8ye smale lyshull og var uten vinduer. Bunkerne for menn besto bl.a. av to trange, enmannsceller med gitter.<\/p>\n\n\n\n I.65 Stedene for aksjon T4<\/strong> I 1941 stoppet nazistene \u00e5 drepe syke og funksjonshemmede med gas. Isteden begynte de \u00e5 bruke medikamenter i et desentralisert «euthanasia» prosjekt. Minst 90 av sykepleierne og legene fra aksjon T4 ble overf\u00f8rt til \u00e5 delta i folkemordet p\u00e5 j\u00f8dene i begynnelsen av 1942. Utnevnt til aksjon Reinhart (oppkalt etter Reinhart Heydrich lederen for SS sikkerhets-tjenesten) dannet T4 medlemmene tre utryddelsesleirer. De ble plassert i de tre polske byene Bezec, Sobibor og Treblinka. Frem til 1943 hadde legene og sykepleierne i aksjon T4 drept 1,5 – 2 millioner europeiske j\u00f8der. De ble drept i de tre konsentrasjonsleirene i Polen ved hjelp av gassen karbonmonoksid. Nesten alle de sentrale personene i Bezec, Sobibor og Treblinka var overf\u00f8rt fra aksjon T4. I 1943 ble hovedkvarteret for aksjon T4 flyttet fra Berlin til den \u00f8sterrikske landsbyen Hartheim hvor nazistene fra f\u00f8r hadde et gasskammer. Til slutt ble T4 styrt fra den italienske byen Trieste hvor en rism\u00f8lle hadde blitt gjort om til en konsentrasjonsleir.<\/p>\n\n\n\n I.66 Christian Wirth og Gottlieb Hering<\/strong> Christian Wirth (avdelingssjef i Stuttgart politidistrikt og SS haptsturmf\u00fcrer) var lederen for tre aksjon Reinhart leire. Frem til 1941 var han administrativ leder for T4 institusjonen i Hadamar og andre drapssykehus. Han spilte en n\u00f8kkelrolle i drapene p\u00e5 europeiske j\u00f8der. Fra begynnelsen av 1942 ble han assistert av Gottlieb Hering som i likhet med Wirth hadde en fortid som offiser i politiet. Mer enn 600.000 mennesker ble drept i gasskamrene i Belzec.<\/p>\n\n\n\n I.67 Franz Stangl (venstre) og Kurt Franz (h\u00f8yre) foran brakkene i Treblinka konsentrasjonsleir.<\/strong> Av de tre aksjon Reinhart leirene, var utryddelsesleiren i Treblinka den som tok livet av flest mennesker (mer enn 900.000). \u00d8sterrikeren Franz Stangl tok over som leder av leiren i september 1942. Kurt Franz ble da assisterende leder. Han hadde tidligere jobbet i forskjellige T4 «euthanansia» institusjoner. Franz Stangl var den siste som ledet leiren etter et fangeoppr\u00f8r i midten av 1943. Leiren ble de gjort om til en g\u00e5rd. I «Treblinka rettssaken» i D\u00fcsseldorf (1965) ble Franz d\u00f8mt til fengsel p\u00e5 livstid.<\/p>\n\n\n\n I.68 Leir leder Franz Stangl (midten) med kollegaer fra Sobibor konsentrasjonsleir.<\/strong> V\u00e5ren og sommeren i \u00e5ret 1942 var Stangl leder for utryddelsesleiren i Sobibor. Leiren var da fremdeles under bygging. Etter perioden i Sobibor tok han over ledelsen av konsentrasjonsleiren i Treblinka. Fra starten i mai 1942 til 1943 ble det drept 250.000 j\u00f8der i gasskammerene i Sobibor. Som i Treblinka gjorde fangene som hadde blitt tvunget til \u00e5 ta imot «pakketransporten» oppr\u00f8r i 1943. Flere sentrale personer i T4 ble da drept og leiren ble stengt.<\/p>\n\n\n\n I.69 Werner Dubois.<\/strong> Werner Dubois ble f\u00f8dt i 1913. Han jobbet opprinnelig med jordbruk og hadde ogs\u00e5 en jobb som kj\u00f8rel\u00e6re. Han ble medlem av Brandenburg SS d\u00f8dsbataljon og startet som sj\u00e5f\u00f8r for Sachsenhausen konsentrasjonsleir i 1937. P\u00e5 h\u00f8sten i 1939 begynte han i T4 organisasjonen hvor hans f\u00f8rste jobb var \u00e5 kj\u00f8re psykiatriske pasienter til utryddelsesleiren Grafeneck (i Wurttemberg). Han jobbet i flere T4 institusjoner hvor jobben hans var \u00e5 brenne kroppene til de menneskene som var blitt drept. Han begynte \u00e5 jobbe i Hadamar i januar 1941. N\u00e5r de sluttet \u00e5 drepe pasientene i Haadamar med gass flyttet Dubois, i likhet med mange av sine kollegaer til utryddindsleirene i Polen. Dubois deltok i utryddelsen av de deporterte j\u00f8dene i konsetrasjonsleirene Belzec og Sobibor.<\/p>\n\n\n\n I.70 Lorenz Hackenholt<\/strong> SS Hauptscarf\u00fcrer Lorenz Hackenholt jobbet for T4 i Berlin fra 1939. Blant annet var han sj\u00e5f\u00f8r for Viktor Brack som var sjefsorganisator for «euthanansia» prosjektet og utryddelsesleirene Grafeneck og Pirna-Sonnenstein. I 1942 begynte Hackenholt \u00e5 jobbe som operat\u00f8r av maskinen som gasset til d\u00f8de j\u00f8dene i utryddelsesleiren i Belzec. Hackenholt fikk dekorert inngangen til gasskammeret med storkenebb-planter og inskripsjonen «Hackenholt stiftelsen». Han klarte \u00e5 r\u00f8mme i 1945.<\/p>\n\n\n\n I.71 Dr.med. Irmfried Eberl<\/strong> Personene som deltok i utryddelsen av pasienter og senere j\u00f8der var ikke bare politifolk, krematorium arbeidere og gass kammer arbeidere med ogs\u00e5 i en viss utstrekning deltok ogs\u00e5 leger. En av disse legene var Dr. Irmfried Eberl, f\u00f8dt 1910 i \u00d8sterrike. Han jobbet i T4 siden begynnelsen av 1940. I 1940 og 1941 f\u00f8r han ble involvert i aksjon Reinhart jobbet han utelukkende som medisinsk ansvarlig i utryddelsesleirene i Brandenburg og Bernburg. I 1942 deltok han i oppbyggingen av utryddelsesleiren i Treblinka, som han ogs\u00e5 ledet i en kort periode. Han ble i midlertidig sparket fra jobben som leder av Treblinka siden han ikke klarte \u00e5 lede leiren uten at det oppstod kaos. Etter andre verdenskrig jobbet han en liten periode som lege. I 1948 ble det tatt ut tiltale og rettssak mot han. En m\u00e5ned senere tik han selvmord ved \u00e5 henge seg selv.<\/p>\n\n\n\n I.72 SS-Oberscharf\u00fchrer Heinrich Gley (venstre)\/SS-Oberscharf\u00fchrer Gottlieb Hering (h\u00f8yre)<\/strong> Gottlieb Hering som var f\u00f8dt i Stuttgart i 1887 var leder for utryddelsesleiren i Belzec fra 1942 til 1943. Han styrte den helt p\u00e5 egen h\u00e5nd. I 1940 og 1941 jobbet han i T4 institusjonene Sonnenstein, Hadamar og Bernburg som kontoransvarlig og som ansvarlig for registrering. F\u00f8r han kom til Belzec jobbet han, i likhet med Hering i T4 institusjonene Graseneck og Sonnenstein. Der jobbet han som leder for sykepleierne.<\/p>\n\n\n\n I.73 SS-Scharf\u00fchrert Karl Frenzel (venstre) og SS-Oberscharf\u00fchrer Erich Bauer (h\u00f8yre) ved konsentrasjonsleiren i Sobibor.<\/strong> Det var et stort forbruk av alkohol blant personalet i T4 institusjonene og utryddelsesleirene. I 1941 ble Karl Frenzel involvert i brenningen av de d\u00f8de i Hadamar. Tilsvarende funksjon hadde han i 1943 i Sobibor. En tidligere trikkekondukt\u00f8r, Erich Bauer var blant annet ansvarlig for maskinen som ble brukt i gasskamrene i utryddelsesleiren i Sobibor.<\/p>\n\n\n\n I.74 Uttalelsene til Hans Bodo Gorgab i Hadamar rettsaken i Frankfurt\/Main, 24. frebruar 1947<\/strong> \u00d8sterrike som ble innlemmet av Tyskland i 1938 var fullstendig involvert i «euthanansia» prosjektet helt fra begynnelsen. Dette var de gjennom Hartheim institusjonen som ligger i ved Lenz i \u00d8sterrike. Hartheim ble ogs\u00e5 brukt til \u00e5 trene opp nye «draps-leger» som Hans Bodo Gorgab. Han tilbrakte noen uker her i april\/mai 1941 sammen med Dr. Rudolf Lonauer, direkt\u00f8ren ved Hartheim. Etter dette oppholdet tok Gorgab over ansvaret for gasskammeret i Hadamar.<\/p>\n\n\n\n I.75 Dr.med. Georg Renno<\/strong> Hartheim var den st\u00f8rste av seks T4 institusjonene med mer enn 18.000 drepte i l\u00f8pet av \u00e5rene 1941 og 1942. Dr. Georg Renno jobbet som visedirekt\u00f8r under Dr. Lonauer frem til 1941 og hadde allerede da testet ut drap med bruk av sovemedisiner p\u00e5 vegne av T4. I 1942 flyttet Renno til Rhinland for \u00e5 ta over driften av «Kinderfachabteilung» (barne institusjonenen) Waldniel-Hostert. Denne institusjonen drev med noe de kalte «barne-euthanansia». I 1943 returnerte Renno til Hartheim hjor han jobbet med «Sonderbehandlung 14f13» (spesialbehandling 14f13). Dette prosjektet omfattet gassingen av 8.000 fanger fra flere konsentrasjonsleire (blant annet Dachau og Mauthausen).<\/p>\n\n\n\n I.76 Franz Stangl<\/strong> T4 karrieren til den \u00f8sterriksk f\u00f8dte Franz Stangl (som senere ledet konsentrasjonsleirene i Sobibor og Treblinka) startet i 1940 i kontorene til Hartheim slott draps institusjon. Stangl, som da var 32 \u00e5r gammel, hadde tidligere arbeidet for gestapo i Linz. Siden han var p\u00e5 utkikk etter jobb s\u00f8kte han hjelp hos det sentrale sikkerhetskontoret til riket. Han ble arrestert etter andre verdenskrig, men greide \u00e5 r\u00f8mme fra et \u00f8sterriksk fengsel i 1947 og flykte inn i Italia og videre til Syria. I 1951 kom han til Brasil og begynte \u00e5 jobbe for VW. Simon Wiesenthal klarte \u00e5 identifisere han og han ble utlvert til Tyskland i 1967. I D\u00fcsseldorf ble han i 1970 d\u00f8mt til livsvarig fengsel. Han d\u00f8de i fengselet ett \u00e5r senere.<\/p>\n\n\n\n I.77 Brev fra den medico-pedagogiske institusjonen i Scheuern til «Zentralverrechnungsstelle Heil- und Pflegeanstalten» («Det sentrale klareringskontoret for Psykiatriske sykehus») i Linz\/Donau ang\u00e5ende overf\u00f8rsel av pasienter til Hadamar den 30. september 1943.<\/strong> Med utviklingen i krigen m\u00e5tte T4 se seg om etter nye lokaler for sitt hovedkvarter. Kontorene i Berlin l\u00e5 n\u00e5 alt for utsatt til for bombeangrep fra de allierte. «Zentralverrechnungsstelle Heil- und Pflegeanstalten» («Det sentrale klareringskontoret for Psykiatriske sykehus»), en av underavdelingene til T4 flyttet til Hartheim slott. Av sikkerhetsgrunner var ikke navnet Hartheim nevnt i postadressen. Det sentrale klareringskontoret for Psykiatriske sykehus var n\u00e5 ansvarlig for alle de daglige pasientkostnadene i forbindelse med T4. Kontoret var ogs\u00e5 ansvarlig for \u00e5 «klarere» nye steder og overf\u00f8re pasientene fra interim institusjoner og videre til «euthanansia» institusjonene hvor de ble drept. Pasientene fra Hamburg som er nevnt her ble flyttet til Sheuern og derfra videre til Hadamar sykehus.<\/p>\n\n\n\n I.78 Brev fra «Gemeinn\u00fcttzige Stiftung f\u00fcr Anstaltpflege» (null-profitt stiftelsen for institusjonalisert sykepleie) i Linz (Hartheim) til Hadamar psykiatriske sykehus.<\/strong> I 1944 befant l\u00f8nningskontorene til T4 i «Haus Schoberstein» som ligger i Weibenbach ved Attersee i n\u00e6rheten av de \u00f8sterrikske byen V\u00f6cklbruck. For \u00e5 skjule stedet hvor dette kontoret l\u00e5 bestod adressen dit bare av en postboksadresse i Linz. «Haus Schoberstein» ble tidligere brukt som et sanatorium av T4 ansatte som hadde jobbet for «draps institusjonene» og utryddelsesleirene. Institusjonen ansatte i 1944 fremdeles nye T4 medlemmer. For eksempel ble det ansatt 5 nye sykepleiere i Hadamar.<\/p>\n\n\n\n I.79 «Risiera di San Sabba» i Trieste (Italia)<\/strong> Mot slutten av 1943 ble mange av de ansatte fra de leirene som ble stengt som en f\u00f8lge av aksjon Reinhard overf\u00f8rt til Trieste for \u00e5 f\u00e5 nye arbeidsoppgaver. De var fremdeles under Odilo Globocniks myndighet som til frem til da var ansvarlig for utryddelsesleiren i Lublin. Han hadde frem til n\u00e5 en funksjon i SS og var ogs\u00e5 politi offiser. N\u00e5r han ble overf\u00f8rt til Trieste ble han ledende SS offiser og politi offiser. I den lokale rism\u00f8lla («Risiera») i San Sabba etablerte T4 en konsetrasjonsleir som var laget for \u00e5 huse j\u00f8der fra adriateromr\u00e5det. De ble herfra sendt videre til utryddelsesleiren i Auschwitz. T4 dannet en spesialstyrke for den adriatiske kyst som tok over politiansvaret i regionen. Denne gruppen kom i kamper med Yugoslaviske partisaner i Istria og Dalmatia.<\/p>\n\n\n\n I.80 Lokalene til den tidligere konsentrasjonsleiren i San Sabba (Trieste). 1966<\/strong> I San Sabba hadde T4 laget et fengsel i tillegg til et sentalkontor for avh\u00f8r av fanger. Det er bare noen vage henvisninger til hvilken utstrekkning drap ble foretatt her. Noen kilder viser til henrettelser med gev\u00e6r, mens andre kilder viser til at det foregikk drap med gass. Imidlertidig s\u00e5 er det en ting som er klar. San Sabba hadde en forbrenningsovn for \u00e5 brenne de d\u00f8de kroppene. Denne ovnen ble dygd av T4 st\u00f8peren Erwin Lambert.<\/p>\n\n\n\n I.81 Dietrich Allers<\/strong> I mai 1944 ble lederen for Trieste avdelingen av T4 Christian Wirth drept i kamper med partisaner. Han ble erstattet av T4 direkt\u00f8ren Dietrich Allers. Han ble f\u00f8dt i 1910 og ble advokat og en h\u00f8yt ansett r\u00e5dgiver. Han kom i kontakt med T4 gjennom sin kontakt med en av lederne i organisasjonen Werner Blankenburg. I 1943 hadde han blitt den mest inflytelsesrike mannen i T4. Etter krigen jobbet han som advokat frem til 1968. Da ble han d\u00f8mt til \u00e5tte \u00e5r i fengsel. Allers d\u00f8de i 1975.<\/p>\n\n\n\n I.82 Kurt Franz p\u00e5 oppdrag i Italia<\/strong> Etter at utryddelsesleiren i Treblinka ble stengt m\u00e5tte Kurt Franz, i likhet med mange av sine kollegaer, se etter nye oppgaver i Trieste regionen. Bildet som viser Franz p\u00e5 oppdrag i Adriateromr\u00e5det er del av et fotoalbum som (i likhet med fotografiene fra Treblinka) ble kalt «glade tider».<\/p>\n\n\n\n I.83 T4 medlemmer i Trieste. Blandt annet best\u00e5ende av: Erwin Lambert (venstre), Lorenz Hackenholt (4. fra h\u00f8yre), Werner Dubois (3. fra h\u00f8yre) og Gerhard Schneider (h\u00f8yre)<\/strong> Noen \u00e5r tidligere hadde mange av medlemmene i T4’s ledelse spilt en aktiv rolle i det tredje rikets «euthanansia» institusjoner. En av oppgavene til Erwin Lambert var \u00e5 installere gasskammeret og forbrenningsovnene i Hadamar. Trieste avdelingen bestod ogs\u00e5 av Hackenholt (buss sj\u00e5f\u00f8r), Dubois (ansvar for brenningen av kropper) og Gerhard Schneider som fungerte kom en kurer mellom T4 hovedkvarterene og draps institusjonene.<\/p>\n\n\n\n II.1\/II.2 Adolf Hitler<\/strong> Adolf Hitler (1889-1945) formulerte allerede i «Mein Kampf», som ble skrevet i 1923, grunntrekkene for den nasjonalsosialistiske rasepolitikken som ble en realitet i 1933. Den inneholdt den eugeniske m\u00e5lsettingen at bare biologisk verdifulle mennesker skulle f\u00e5 lov til \u00e5 forplante seg, og den rase-hygienisk begrunnede avvisningen av raseblanding. Konsekvensen av det nasjonalsosialistiske regimet betydde tilintetgj\u00f8relse av mennesker av ikke arisk rase eller artbeslektet blod. Disse ble nektet \u00e5 forplante seg med egen rase. De ble bevisst diskriminert i forhold til de «h\u00f8yverdige» statsborgerne, og ble drept fordi de ble sett p\u00e5 som verdil\u00f8se og en byrde for samfunnet. I hvert tilfelle ble den enkeltes ve og vel underkastet interessene til den lovpriste rasen og herrefolket. I sine meninger grep Hitler tilbake p\u00e5 eugenikk og rasehygiene som hadde spredt seg s\u00e6rlig omkring \u00e5rhundreskiftet i forskjellige varianter i Tyskland og andre land som strevet etter en ny befolkningspolitikk. Deres syn var preget av en biologisering av samfunnet og mellommenneskelige forhold, og hadde Charles Darwins «Kampf ums Dasein» i dyreriket som sosialt forbilde.<\/p>\n\n\n\n II.3 «Menschliche Erblichkeitslehre und Rassenhygiene» av E. Baur, I. Fischer og F. Lenz, M\u00fcnchen 1932<\/strong> Denne klassikeren ble omarbeidet flere ganger og utgitt fem ganger i tidsrommet 1921-1936\/40. Annet opplag fra 1923 leste Adolf Hitler mens han satt i arrest og utarbeidet vesentlige tanker i «Mein Kampf». Boken best\u00e5r av 2 bind. Den f\u00f8rste teoretiske delen inneholder kapitler av Prof. Dr. phil. Dr. med. Erwin Baur (1875-1933) om arveprinsipper, av Prof. Dr. Eugen Fischer om de forskjellige rasegrupper p\u00e5 jorden og av Prof. Dr. Lenz (1887-1976) om den menneskelige arv. Annen del, som ble utarbeidet av Lenz alene, tok for seg utelukkende temaet rasehygiene. Under stikkordet «Rasse» formulerte han det «nordiske» menneskets krav p\u00e5 overlegenhet. Lenz var elev av sosialdarwinisten Alfred Ploetz (1860-1940) som etablerte rasehygiene i Tyskland. Han spurte allerede i 1913 etter «gjerningsmannen» som ville sette ideologien ut i praksis. Fra 1946 innehadde Lenz l\u00e6restol for «Menschliche Erblehre» ved Universitetet i G\u00f8ttingen.<\/p>\n\n\n\n II.4 Eugen Fischer, (1940)<\/strong> Prof. Dr. Eugen Fischer (1874-1967) \u00e5pnet p\u00e5 eget initiativ i 1927 Kaiser-Wilhelm-Institut for antropologi, menneskelig arvel\u00e6re og eugenikk i Berlin-Dahlem. Han var selv direkt\u00f8r. Han hadde allerede skaffet seg et navn i 1913 gjennom offentliggj\u00f8ring av forskningen om sp\u00f8rsm\u00e5l om raseblanding i den tysk-s\u00f8rvestlige afrikanske kolonien (i dag Namibia). I den nasjonalsosialistiske rasepolitikken deltok Kaiser-Wilhelm-Instituttet aktivt. Fischer planla sammen med Lenz tvangssterilisering av «blandingsbarn», de s\u00e5kalte «Rheinlandbastardene», som var barn av tyske kvinner og afrikanske eller asiatiske kolonisoldater fra tiden Rheinland var besatt 1920-27. I 1945 ble Fischer fratatt nazistempelet og ble i 1952 \u00e6respresident for den nyopprettede tyske antropologiske forening.<\/p>\n\n\n\n II.5 Avertering om foredraget: «Menschliche Erbforschung und Eugenik» av Prof. Dr. Eugen Fischer i Hessisches Landesmuseum i Kassel, den 3. mars 1932<\/strong><\/p>\n\n\n\n II.6 «Die Freigabe der Vernichtung lebensunwerten Lebens. Ihr Mass und ihre Form» av Karl Binding og Alfred Hoche, 1922<\/strong> Den lille boken best\u00e5r kun av 60 sider og ble utgitt for f\u00f8rste gangen i 1920. Den hadde en enest\u00e5ende betydning i forbindelse med «Euthanasie»-diskusjonen helt inn i det Tredje Rike. Prof. Dr. jur. Dr. phil. Karl Binding (1841-1920) som var en h\u00f8yt aktet advokat fra Leipzig, satte i gang en lavine med sin juridiske argumentasjon om drap av ikke leveverdige liv, noe som sto i sterk motsetning til den dav\u00e6rende rettsoppfatningen. Psykiatriprofessoren Dr. med. Alfred E. Hoche i Freiburg satte opp kostnads- og nytteoverslag for den psykiatriske omsorgen og betegnet syke og funksjonshemmede mennesker som «defekte mennesker», «mindreverdige elementer», «\u00e5ndelig d\u00f8de» og «ballasteksistenser». Begge forfattere krevde, at etter at sakene hadde v\u00e6rt behandlet i en egen kommisjon, skulle uhelbredelig syke kunne drepes mot deres vilje. Her tenkte de spesielt p\u00e5 beboere p\u00e5 «Idiotenanstalten» og h\u00e5pl\u00f8se tilfeller p\u00e5 «Irrenanstalten». Uttalelsen fra de to forfatterene ble det opponert mot fra mange hold. Men spesielt etter krisen i verdens\u00f8konomien fant deres uttalelser stor spredning. Tilintetgj\u00f8relsepolitikken til nasjonalsosialistene benyttet seg tydelig av det som Binding og Hoche hadde skrevet.<\/p>\n\n\n\n II.7 Alfred E. Hoche, 1940<\/strong> Alfred Erik Hoche (1865-1943) var professor i Strasbourg siden 1899 og fra 1902 Ordinarius for psykiatri, senere for nevropatologi i Freiburg. Han ble feiret av nasjonalsosialistene som forkjemper for «Euthanasie», men selv distanserte han seg fra sine tidligere meninger etter 1933. Disse var tydelig preget av opplevelser fra den f\u00f8rste verdenskrig og tyske soldaters d\u00f8d (blant disse hans s\u00f8nn). Men i virkeligheten var antallet som d\u00f8de i de psykiatriske institusjonene i l\u00f8pet av krigs\u00e5rene usedvanlig h\u00f8yt.<\/p>\n\n\n\n II.8 Kurs i «Erblehre und Rassehygiene» ved Det medisinske akademiet i Berlin-Charlottenburg, 10.-15. desember 1934<\/strong> Legene ved Landesheilanstaltene deltok regelmessig i vitenskapelige foredrag og konferanser om arvelighetsl\u00e6re og rasehygiene. Her ble de kjent med ledende representanter for den nasjonalsosialistiske rasismen.<\/p>\n\n\n\n II.9 «Slik vil det komme til \u00e5 ende…» Utstillingen «Wunder des Lebens», Berlin 1935<\/strong> I den nasjonalsosialistiske propagandaen ble gang p\u00e5 gang, som her i en utstilling fra Riksregjeringen, ble det stillet prognoser om de skrekkelige utfallene av en ukontrollert befolkningsvekst. Det r\u00e5det en forestilling om at mindreverdighet ville ha sterkere arvelig gjennomslagskraft enn «h\u00f8yverdighet».<\/p>\n\n\n\n II.10 «Den forferdelige arven fra en kvinnelig alkoholiker», 1936<\/strong> Mange ulike befolkningsgrupper ble betegnet som mindreverdige av nasjonalsosialistene: fattige, tiggere, kriminelle, prostituerte og alkoholikere. I propagandaen ble det hevdet at ogs\u00e5 adferd og levevis ville kunne g\u00e5 i arv.<\/p>\n\n\n\n II.11 «Jeg anklager», 1941. Filmplakat<\/strong> Drapene p\u00e5 mindreverdige og syke mennesker ble det bare p\u00e5 en indirekte m\u00e5te propagandert for offentlig. «Jeg anklager», 1941, er det mest kjente eksemplet p\u00e5 filmpropaganda. Filmen ble vist etter at gassmordaksjonen var avsluttet, og skulle sannsynligvis forberede offentligheten med tanke p\u00e5 videre drap med medikamenter og sulteaksjoner. I sentrum av filmen st\u00e5r derimot verken et psykisk sykt menneske eller et funksjonshemmet menneske, men en legehustru som hadde f\u00e5tt MS. Hun ba mannen sin om d\u00f8delig medisin. Etter hennes d\u00f8d gikk han aktivt ut og forsvarte seg i retten, i det han selv opptr\u00e5dte som anklager. Filmen endte uten dom. Blant annet s\u00e5 de ansatte ved Landesheilanstalt Eichberg denne filmen sammen.<\/p>\n\n\n\n II.12 «Das Leben», utstilling fra det Tyske hygienemuseet i Darmstadt, mai\/juni 1938<\/strong> De mindreverdige menneskene ble satt opp mot det sunne og ariske livet i NS-propagandaen. De sunne og friske fikk bl.a. st\u00f8tte fra staten med l\u00e5n til ekteskap og barnetrygd.<\/p>\n\n\n\n II.13 «Den tyske holdningen og den tyske prestasjonen bevises av den nordiske rasearv.» Propagandabilde<\/strong><\/p>\n\n\n\n II.14 «Der Lebensborn», 1943<\/strong> «Lebensborn» var en organisasjon som ble startet i 1935 av Reichsf\u00fchrer SS Heinrich Himmler og hadde som m\u00e5l \u00e5 ta seg av biologisk verdifulle vordende m\u00f8dre som etter n\u00f8ye unders\u00f8kelser (av dem og slekten p\u00e5 begge sider) skulle f\u00f8de verdifulle barn. Organisasjonen hadde til like f\u00f8r krigsslutt 8 f\u00f8dehjem og 4 barnehjem. I disse hjem ble det f\u00f8dt ca 7-8000 barn hvorav 50-60% utenfor ekteskap. Barna fra hjemmet Taunus ved Wiesbaden ble via et adopsjonskontor formidlet til adoptivforeldre. M\u00f8drene kom delvis fra konsentrasjonsleiren Ravensbr\u00fcck. Hvis det ble f\u00f8dt syke eller funksjonshemmede barn i Lebensborn-institusjonene ble disse umiddelbart selektert og drept bl.a. i spesialavdelingen for barn i Brandenburg-G\u00f6rden.<\/p>\n\n\n\n II.15 «Det er din plikt \u00e5 holde deg sunn og frisk for folk og stat», 1939<\/strong> Helse og sykdom var politiske prinsipper av h\u00f8yeste rang under nasjonalsosialismen. Sykdom var sett p\u00e5 som tegn p\u00e5 d\u00e5rlig sosial disiplin og mangel p\u00e5 initiativ for samfunnet som bare kunne beherske verden gjennom sunnhet og raserenhet.<\/p>\n\n\n\n II.16 «Tre\u00e5rig gutt, d\u00f8v, kr\u00f8pling og fullstendig utviklingshemmet. Pleiekostnader 8 mark pr. dag.» Utstilling, 1934<\/strong> Bilde av et barn fra Heilanstalt Sch\u00f6nborn. Gang p\u00e5 gang ble befolkningen foreholdt kostnadene i forbindelse med pleie og omsorg for syke og funksjonshemmede. Til og med i matematikk- undervisningen p\u00e5 skolene ble kostnadene for arvelig sunne familier sammenlignet med utgiftene for pleieinstitusjonene. Spareprogrammene i pleieomsorgen kom i gang allerede f\u00f8r 1933 etter den \u00f8konomiske velferdskrisen hadde brutt ut. I 1932 ble pleiesatsene for f\u00f8rste gangen redusert. Etter 1933, og spesielt etter at den annen verdenskrig begynte, ble levevilk\u00e5rene til anstaltsbeboerne drastisk forverret, inntil sulted\u00f8d.<\/p>\n\n\n\n II.17 Landesverwaltungsrat Bernotat om sparetiltak i pleieanstaltene\/institusjonene, presentert p\u00e5 et m\u00f8te for ansatte i M\u00fcnchen den 24 sept. 1937<\/strong> Landesrat Fritz Bernotat som etter 1940 bl.a. var hovedansvarlig for Hadamar som T-4 anstalt holdt i 1937 en tale hvor han direkte presenterte den grunnleggende nationalsosialistiske omsorgspolitikken. Kostnadene for arvelig syke, som ble sidestilte med asosiale, skulle holdes s\u00e5 lave som mulig for \u00e5 la pengene flyte til de friske.<\/p>\n\n\n\n II.18 Bedriftsordning for Heilerziehungsanstalt Kalmenhof Idstein 1933<\/strong><\/p>\n\n\n\n II.19 \u00d8konomisk og organisatorisk gjennomgang av Landesheilanstalt Merxhausen ved Kassel, 2. sept. 1937<\/strong> Landesheilanstalten Merxhausen ble unders\u00f8kt 1937 og fikk stempelet eksemplarisk. Det ble bestemt at institusjonen, som behandlet ca 900 pasienter, skulle ta imot ytterligere 200 syke for \u00e5 drive enn\u00e5 mer l\u00f8nnsomt. Gjennom overf\u00f8ring av pasienter fra kirkelige institusjoner (Bethel ved Bielefeld, Hephata ved Treysa) og fra Merzig i Saarland steg antallet i Merxhausen til 1172. Plassmangel og d\u00e5rlig omsorg f\u00f8rte til at d\u00f8deligheten steg fra 6,5% i 1937\/38 til 23% i 1940\/41 og til slutt 30,6% i \u00e5rene 1944\/45.<\/p>\n\n\n\n II.20 Landesheilanstalten Merxhausen, 1928<\/strong> I denne institusjonen fra 1553 ble det fra 1935, etter befaling fra direkt\u00f8r Theodor Malcus (1881-1967), utf\u00f8rt tvangssteriliseringer.<\/p>\n\n\n\n II.21 Overflytting av syke i statlige hessiske anstalter, 9. mars 1939<\/strong> I staten Hessen, som hadde regjeringssete i Darmstadt, var Avdeling III ansvarlig for \u00e5 administrere og forvalte anstalter\/institusjoner. Her ble den samme nasjonalsosialistiske sparepolitikken som i Merxhausen gjennomf\u00f8rt.<\/p>\n\n\n\n II.22 Opprettelse av et arvelighetskartotek ved byen Frankfurt, 1934\/35<\/strong> Omsorgsinstitusjoner av forskjellig slag oversendte persondata over sine klienter og mennesker med omsorgsbehov til de kommunale og statlige kontorer. Det ble laget et kartotek, og opplysninger kunne brukes etter forgodtbefinnende i sp\u00f8rsm\u00e5l om for eksempel sterilisering, ekteskapstillatelse, adopsjon, stilling i offentlig tjeneste og s\u00f8knad om statsborgerskap. I 1935\/36 bestod Frankfurter Arvekartotek av 100.000 registerkort og ca 170.000 saksmapper p\u00e5 en befolkning p\u00e5 555.857 innbyggere. I 1937\/38 var halvparten av innbyggerne i Frankfurt registrert.<\/p>\n\n\n\n II.23 Oppfordring fra kretskontoret i Lauterbach via avdelingen for «Erbgesundheits- und Rassenpflege» om \u00e5 oppgi adresser til psykisk syke personer, 19. okt. 1934<\/strong> Befolkningsgrupper som prim\u00e6rt skulle v\u00e6re offer for den nasjonalsosialistiske rasepolitikken ble systematisk grepet fatt i: psykisk syke, utviklingshemmede, d\u00f8vstumme, blinde, hjelpel\u00f8se og drankere. Lederen for avdelingen «Erbgesundheits- und Rassenpflege» i Giessen innen den hessiske legeforening var Dr. med. Heinrich W. Kranz, senere professor ved universitetene i Giessen og Frankfurt am Main, som tilh\u00f8rte de ledende rasehygienikerne i det Tredje Rike.<\/p>\n\n\n\n II.24 Det nye instituttet for «Erb- und Rassenforschung» i Giessen, 1937<\/strong> Oppgavene til instituttet begrenset seg ikke bare til forskning og undervisning. En del av institusjonen var ogs\u00e5 landskontor for arvebiologisk kartlegging og det statlige helsevesenets organ for ekteskapsr\u00e5dgivning. I 1939 inneholdt arkivet informasjoner om mer enn 450.000 mennesker.<\/p>\n\n\n\n II.25 Kartlegging av arvelig syke slekter via Landesheilanstalter av Dr. Wilhelm Stemmler, 1936<\/strong> Dr. Wilhelm Stemmler var leder for den nye avdelingen for arv og rasepleie i provinsen Hessen-Nassau i Wiesbaden. I den posisjonen organiserte han den arvebiologiske kartleggingen i alle anstalter. For \u00e5 f\u00e5 frem viktigheten av sitt arbeid argumenterte han: «Hvis det blir sagt at ressursene ogs\u00e5 kan brukes til viktigere oppgaver, som for eksempel st\u00f8tte av ungdomsherberger og lignende, s\u00e5 m\u00e5 det sp\u00f8rres hvilken nytte slike ungdomsherberger skal ha hvis det ikke samtidig s\u00f8rges for, gjennom arve- og rasepleie, at disse blir brukt kun av arvelig sunne mennesker og at det ikke slippes inn fysisk eller psykisk funksjonshemmet ungdom».<\/p>\n\n\n\n II.26 S\u00f8ndagsbes\u00f8ksforbud i Heilerziehunganstalten Kalmenhof, 20. januar 1941<\/strong> Under p\u00e5skudd av krigssituasjonen fors\u00f8kte ledelsen \u00e5 avskjerme de innlagte for all kontakt med omverdenen, det v\u00e6re seg brevkontakt eller bes\u00f8k, for \u00e5 hemmeligholde forbrytelsene for offentligheten.<\/p>\n\n\n\n II.27 Budsjettplaner for Landesheilanstaltene Haine, Marburg og Merxhausen for budsjett\u00e5ret 1942<\/strong> Alle pleieinstitusjonene i provinsen Hessen-Nassau og Freistadt Hessen ble siden krigen startet delvis eller helt stillet til disposisjon for den tyske Wehrmacht for \u00e5 skaffe plass til tyske soldater eller krigsfanger. Plassene ble skaffet til veie ved forflytting og drap p\u00e5 ca 3000 hessiske institusjonsbeboere i 1941, i tillegg til at de gjenv\u00e6rende i institusjonene ble stuet sammen.<\/p>\n\n\n\n II.28 Plassering av krigsfanger ved Dynamit-A.G. Allendorf p\u00e5 mannsavdeling 5 ved Landesheilanstalt Marburg<\/strong> «Dynamit-Aktien-Gesellschaft» hadde fra november 1940 til mars 1942 en kontrakt om \u00e5 bruke to bygninger ved Landesheilanstalt («M\u00e4nner 5 og Frauen 5») til plassering av tvangsarbeidere. De fangene som arbeidet i rustningsindustrien\/sprengstoff-produksjonen ble hver dag fraktet til Allendorf (i dag byen Stadtallendorf). Opp til 25.000 mennesker arbeidet i tre forskjellige verksteder. De arbeidet under tvang for den tyske Wehrmacht under ytterst helsefarlige og menneskelig uverdige forhold.<\/p>\n\n\n\n II.29 Bygning «Frauen 5» ved Landesheilanstalt Marburg, 1931<\/strong> I denne bygningen var et ukjent antall kvinnelige tvangsarbeidere fra verkstedet Allendorf, «Dynamit-Aktien-Gesellschaft» plassert under \u00e5rene 1941\/42. Denne og lignende bygninger fra 1876 var bygget i paviljongstil. Bygningen var opprinnelig bestemt for omtrent 20 psykisk syke kvinner eller menn som sammen skulle utgj\u00f8re en familie. Universitetet i Marburg stod for \u00f8vrig i n\u00e6r kontakt med denne Landesheilanstalt.<\/p>\n\n\n\n II.30 Oppfordring til Landesheilanstaltene om \u00e5 skaffe flere plasseringsmuligheter, 13. mars 1944<\/strong> Skrivet fra Landesrat Schellmann fulgte etter en tilsvarende meddelse fra «Reichsbeauftragten f\u00fcr die Heil- und Pflegeanstalten» samme v\u00e5r. Det gikk ut p\u00e5 at den ytedyktige befolkningen hadde forrang: «I tilfelle en spesiell n\u00f8dssituasjon m\u00e5 det ikke forekomme at for eksempel kroppslig syke m\u00e5 ligge ute eller overnatte under primitive k\u00e5r mens pleietrengende psykisk syke legger beslag p\u00e5 sengene p\u00e5 anstaltene».<\/p>\n\n\n\n II.31 Blokk 13 p\u00e5 reservelasarettet Merxhausen, sommeren 1943<\/strong><\/p>\n\n\n\n III.1 Kartet viser omr\u00e5det Hessen f\u00f8r 1944<\/strong> Det n\u00e5v\u00e6rende «Bundesland Hessen» besto f\u00f8r 1945 av den preussiske provinsen Hessen-Nassau med regjeringsomr\u00e5dene Kassel og Wiesbaden og Fristaten Hessen.<\/p>\n\n\n\n III.2 Gauleiter (omr\u00e5deleder) Sprenger marsjerer forbi mannlige og kvinnelige deltakere i arbeidstjeneste<\/strong> Gauleiter Jakob Sprenger (1884-1945) foran til venstre p\u00e5 bildet, gjaldt for \u00e5 v\u00e6re den mest innflytelsesrike nasjonalsosialistiske politikeren i hele Hessen. Allerede fra 1927 hadde han diverse ledende stillinger i Hessen. Sprenger beskyttet s\u00e6rlig Fritz Bernotat som var en radikal representant for den nasjonalsosialistiske tilintetgj\u00f8relses-politikken.<\/p>\n\n\n\n III.3 Overpresident Prins Philipp von Hessen, 1937<\/strong> Von Hessen (1896-1980) var av yrke arkitekt. Sin politiske karriere kunne han takke sitt slektskap med det italienske kongehuset. Han var politisk ansvarlig for tvangssteriliseringen i institusjonene, «forflytting» av anstaltsbeboere, sparetiltak i pleieinstitusjonene, oppbygging av spesialavdelinger for barn og for at Hadamar ble T4-drapsanstalt.<\/p>\n\n\n\n III.4 Landeshauptmann Wilhelm Traupel, 1937<\/strong> Wilhelm Traupel (1891-1946) var forlagsleder i den nasjonalsosialistiske avisen «Frankfurther Volksblatt». H\u00f8sten 1939 ble han Landeshauptmann og fikk seinere andre ledende stillinger. Traupel kom med gjentatte uttalelser i avisen i mellomkrigstiden, spesielt i \u00e5rene 1936-37 om at: «Det ville v\u00e6rt bedre hvis det fantes en lov om at psykisk syke skulle kunne avlives fordi de jo bare er ballasteksistenser». P\u00e5 grunn av maktkamp med Gauleiter Jakob Sprenger tilbrakte Traupel \u00e5rene 1942-44 i Wehrmacht. I 1945 ble Traupel entlediget fra tjenesten innenfor rammen av avnasifiseringen. Han d\u00f8de 1946.<\/p>\n\n\n\n III.5 St\u00e4ndehaus i Kassel, omkring 1938<\/strong> Bygningen var siden 1867 parlaments- og forvaltningshus. Det inneholdt forskjellige kontorer bl.a. for forvaltning av alle kommunale pleieinstitusjoner.<\/p>\n\n\n\n III.6 Landesrat Otto Schellmann, 1937<\/strong> Som Landesrat var Schellmann (f\u00f8dt 1880) ansvarlig for ungdomsomsorg i Kassel.<\/p>\n\n\n\n III.7 Fritz Bernotat, 1937<\/strong> Fritz (Otto-Friedrich) Bernotat (1890-1951) var drivkraften bak tilintetgj\u00f8relsen av «ikke leveverdige liv» i hele Hessen. Han representerte p\u00e5 den mest rigor\u00f8se m\u00e5te den nasjonalsosialistiske sparepolitikken og uttalte seg offentlig om at alle institusjonsbeboere burde sl\u00e5s i hjel. Han var medlem i NSDAP allerede i 1928 og ble tatt opp i SS 1932. Han hadde begynt som en enkel assistent med bare folkeskoleutdannelse, men gjorde raskt karriere innenfor partiet. Han var formann i ulike private og kirkelige nassauiske institusjoner som var underlagt «F\u00fchrer»-prinsippene. I 1945 greide Bernotat \u00e5 flykte og levde under falskt navn til han d\u00f8de 1951 i Neuhof ved Fulda.<\/p>\n\n\n\n III.8 Portalen til Landeshaus i Wiesbaden, f\u00f8r 1933<\/strong> Bygningen ble bygget 1905-07 og rommet kommuneadministrasjonen. I 1933 ble kommuneparlamentet oppl\u00f8st og den valgte Landeshauptmannen fjernet fra stillingen. Hele administrasjonen ble underlagt Oberpr\u00e4sidenten.<\/p>\n\n\n\n III.9 Etatsfordeling i kommunalforbundet Hessen, 1939<\/strong> Skjemaet viser fordelingsplanen fra 29. august 1939. I 1933 ble alle tjenestemennene i den offentlige forvaltningen underkastet rasistisk og politisk vurdering. Medarbeidere som vakte mishag ble fjernet fra stillingene sine og erstattet med nasionalsosialister.<\/p>\n\n\n\n III.10 Willers Jessen, «Bemerkenswertes zu den bisher unfruchtbar gemachten Erbkranken der Landes-Heil- und Pflegeanstalt Giessen», doktoravhandling Giessen 1937<\/strong> Willers Jessen unders\u00f8kte i sin doktoravhandling 78 innlagte ved Landesheilanstalt Giessen som ble tvangssteriliserte. Han understreket alle rasistiske fordommer mot funksjonshemmede og syke. Han gikk ut fra en spesiell seksuell nerv\u00f8sitet hos utviklingshemmede og fastslo de forskjelligeste defekter hos de tilh\u00f8rende slekter, som bestemte arveanlegget til anstaltsbeboerne.<\/p>\n\n\n\n III.11 Doktorand i Landesheilanstalt Giessen, 1933<\/strong><\/p>\n\n\n\n III.12 Foresp\u00f8rsel fra universitetsinstituttet for «Erbbiologie und Rassenhygiene» i Frankfurt om gjennomsyn av sykejournaler fra Landesheilanstalten Marburg, 8. juni 1936<\/strong> Tyngdepunktet ved dette instituttet som var under ledelse av Prof. Dr. Otmar von Verschuer, bestod i familie- og tvillingforskning. I 1939 skrev han blant annet: «… Data fra omkring 2800 personer har blitt samlet inn.. De samme data er blitt komplettert med til sammen mer enn 15000 utdrag fra legejournaler, sykehus, helseinstitusjoner, helsevesen osv. I tillegg har straffeutdrag og skolevitnem\u00e5l, delvis tilbake til 1838, blitt samlet inn. Gjennom \u00e5 sammenholde arvebiologisk-medisinsk slektsforskning med historisk-genealogisk forskning, kunne det p\u00e5vises i hvilken stor grad yrkesinnsats, sosial tilpassningsevne og s\u00e6rlig disposisjon for sykdommer er avhengig av arveanlegg».<\/p>\n\n\n\n III.13 Otmar Freiherr von Verschuer<\/strong> Prof. Dr. Otmar Freiherr von Verschuer (1896-1969) var en av de mest betydningsfulle rasehygienikerne i det Tredje Rrike. Etter forskjellige ledende stillinger kom han i 1942 tilbake som direkt\u00f8r ved Kaiser- Wilhelm-Institut f\u00fcr Anthropologie, menschliche Erblehre und Eugenikk». Fra sin tidligere assistent Dr. Joseph Mengele som n\u00e5 var lege og tvillingforsker i konsentrasjons- og tilintetgj\u00f8relsesleiren i Auschwitz fikk han tilsendt «forskningsmateriale», bl.a. \u00f8yne fra drepte sig\u00f8ynere, skjeletter fra drepte j\u00f8der, serum fra tvillinger som hadde blitt infisert med tyfus av Dr. Mengele. I 1945 flyktet von Verschuer til Bebra med flere jernbanevogner med forskningsmateriale. I 1946 ble han vurdert som «medl\u00f8per» og fikk en straff p\u00e5 600 Riksmark. I ettertid bygde han opp det st\u00f8rste humangenetiske instituttet i Tyskland i M\u00fcnster og fikk tallrike utmerkelser.<\/p>\n\n\n\nBarnemordene p\u00e5 Eichberg og Kalmenhof.<\/h3>\n\n\n\n
Tvangssterilisering, flere mord og massedrap<\/h3>\n\n\n\n
Del II: Bakgrunn<\/h2>\n\n\n\n
Rasismen – vraking av mindreverdige individer<\/h3>\n\n\n\n
Spareprogrammet<\/h3>\n\n\n\n
Helhetsoppfattelsen<\/h3>\n\n\n\n
Den annen verdenskrig: Militarisering av samfunnet<\/h3>\n\n\n\n
Del III: Akt\u00f8rer, deltakere, vitner og hjelpere.<\/h2>\n\n\n\n
Politikk og styring<\/h3>\n\n\n\n
Forskning og vitenskap<\/h3>\n\n\n\n